Kildene til denne lille gjennomgangen av mormors slekt er i hovedsak samlet i «Digitalarkivet» som er et samarbeidsprosjekt hvor bla. Riksarkivet og Universitetet i Bergen deltar. Her er personopplysninger fra bl.a. kirkebøker og folketellinger gjort tilgjengelig slik at man via internett kan søke opp opplysninger om enkeltpersoner.
Folketellingene i 1801, 1865 og 1900 er tilgjengelige for hele eller det meste av landet. Ellers er folketellinger fra bl.a.1875, 1885 og 1891 lagt inn for enkelte kommuner.
Kirkebøkene for Bergen og for deler av Sogn og Fjordane er tilgjengelige i digital utgave, men ut over dette er det bare enkelte prestegjeld som er tatt inn foreløpig.
En annen kilde som er brukt en del i dette arbeidet er listene over alle menn som ble laget i mobiliseringsøyemed i Bergen under Napoleonskrigene i 1803/05.
Et problem i arbeidet med slektsgransking er at navn ikke var så faste i gamle dager som i dag. Skrivemåten kan variere, og man kunne bruke ulike etternavn ved ulike anledninger. Faste familenavn finner vi stort sett bare for borger- og embetsmannsfamilier. Etternavn var ellers fars fornavn med tillegg av -sen eller -datter. Kvinnene tok ikke mannens etternavn ved giftemål før henimot slutten av 1800-tallet, men også her er det unntak. Omtrent samtidig festet -sen-navnene seg som familenavn.
På landet ble gårdsnavn (adresse) brukt etter farsnavnet, men ved flytting endret man dette navnet til den nye gården man tok bolig på. Ved innflytting til byene var det lenge slik at gårdsnavnet bare ble brukt av første generasjons innflyttere Først mot slutten av 1800-tallet begynte det å gå i arv også til nye generasjoner.
Navneskikken gjør at det er vanskelig å finne etterkommere lenger tilbake enn til slutten av 1700-tallet. Det kan virke som om antallet navn i bruk den gangen blant «vanlige folk» var mye lavere enn i dag, og dette fører til mye navnelikhet.
Når jeg i denne omgang har sett på min mormors slekt er det først og fremst fordi denne viste seg for en stor del å være hjemmehørende i Bergen og i Sogn og Fjordane, som altså er de områdene som er best dekket av digitaliserte kirkebøker.
I Bergen ble gateadresser innført på slutten av forrige århundre. Før denne tid var byen inndelt i roder og husnummer. Jeg har ”oversatt” rodeadressene til gateadresser, men desto lenger tilbake vi kommer desto mer usikkert blir dette. Ut fra rodenummeret kan man likevel med sikkerhet si hvilken bydel folk hørte hjemme i. Rode 1 var ytterst på Nordnes og nummereringen gikk noe forenklet sagt rundt Vågen og opp i fjellsiden. Byen var inndelt i over 20 roder og i tillegg var det to roder i Sandviken. Svært mange av de som er omtalt her bodde i rode 11. Dette var strøket omkring Nøstet/Sydnes, kanskje det fattigste i byen på 1800-tallet.
A. Bergit Andrea
Bergit Andrea Petersen ble født 20. april 1890 (døpt i Korskirken 22. juni 1890) som yngste datter av Hans Peter Petersen og Olufine Christine Amalia f. Olsen.
Hun giftet seg 2. november 1918 med gullsmedsvenn Johannes Nicolai Grimstad, født i Bergen 2. april 1885, døpt i Korskirken 17. mai samme år.
Sammen fikk de fire barn:
• Elsa 1919 - 1954
• Hedvig 1920 - 2008
• Liv 1924 – 200?
• Marit 1925 -
Kort om Johannes Nicolai Grimstads bakgrunn
Johannes Nicolai var eldste sønn av Nils Johannessen Grimstad og Malene Nilsdatter f. Nonaas.
Foreldrene var fra to nabogårder på Osterøy (Hosanger prestegjeld). Nils var tømmermann (i 1900-tellingen oppgitt som tømmermann ved verft), født i 1855 i Hosanger, død i Bergen 8. november 1906 (begravet fra Nykirken 14. november), 51 år gammel.
Malene var født 1859 i Hosanger. Hun døde 8. oktober 1953 i Bergen og ble altså 94 år gammel.
Johannes Nicolais besteforeldre var gårdbrukere på henholdsvis Grimstad og Nonås på Osterøy. Farfar het Johannes Andersen (f. ca. 1815), farmor Ili Nilsdatter (f. ca. 1819). I folketellingen fra 1865 oppgis det at de hadde en hest, fem kuer, 12 sauer og en gris og at de sådde 2 ½ tønne havre og tre tønner poteter på Grimstad.
Morfar het Nils Johannessen (f. ca. 1815), mormor Britha Johannesdatter (f. ca. 1819). I 1865 hadde de sju kuer og 24 sauer og sådde fire tønner havre og tre tønner poteter.
Morfar og mormor bodde en periode i Bergen før de overtok gården på Nonås. Nils Johannesen arbeidet i byen som tømmermann omkring 1845.
Johannes Nicolai Grimstad var oppkalt etter farfar og to oldefedre (Johannes). En onkel på morsiden(f. ca 1844) het som ham både Johannes og Nicolai.
Foreldrene er oppgitt med følgende adresser i kirkebøkene:
1885: 10-73b (Rognesmuget 1), 1888: Oldersmuget 1, 1889: Baneveien 41, 1892: Knøsesmuget 16, 1900, 1906 og 1908: Nordre Schrødersmug 8.
Nils og Malene Grimstad fikk følgende barn i følge de digitale kirkebøkene:
1. Johannes Nikolai 1885 - 1965
2. Berntine Emilie 1886 - ?
3. Anders Joakim 1888 - 1972
4. Laurits Nikolai Martin 1889 - 1972
5. Nils Johan 1892 - ?
6. Borghild Magdalene 1894 - 1914
7. Nelly Solveig 1902 - 1908
Johannes Nikolai Grimstad er oppgitt som gullsmedlærling i folketellingen i 1900. Han arbeidet som gullsmedsvenn i sølvvarefabrikken Theodor Olsen eftf., Magnus Aase i Bergen gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Sammen med Bergit Andrea bodde han til sin død (16. oktober 1965) i Kaigaten 15 ved jernbanestasjonen i Bergen. Dette var en leiegård som var eid av arbeidsgiveren.
B. Foreldre
Bergit Andreas far, Hans Peter Petersen var født 11. april 1847 og døpt i Domkirken 9. mai samme år. Han var repslagersvenn ved alle oppføringer i kirkebøkene fra 1875 t.o.m. 1890. Ved folketellingen i 1900 opplyses det at han er lagerbetjent i jernvareforretning (visstnok Stender).
Hans Peter Petersen var «uekte barn» og vokste opp sammen med moren Henrikke Sjursdatter Sørensen og hennes mann Tønnes Sørensen. Tønnes var født i Gamle Hellesund på Sørlandet i 1820. Både i 1847 og i 1865 hadde de adressen 11-150 (d.v.s Nøstegaten 4), men i mellomtiden hadde de også bodd i Sydnessmuget.
Olufine Christine Amalia Olsen var født 28. februar 1847 og døpt 5. april samme år i Domkirken. Moren døde da hun var tre måneder gammel. Faren ser ut til å ha dradd til sjøss etter morens død. Olufine vokste derfor opp hos onkelen Johan Brügger Olsen i Kroken, Kinn sogn i Bremanger prestegjeld i Sunnfjord (i dag Flora kommune). Onkelen drev handelsvirksomhet, gjestgiveri og gårdsbruk sammen med sin nederlandsk-fødte kone Johanne Georgine. I folketellingen i 1865 er Olufine oppført som tjenestejente i husholdningen.
Hans Peter og Olufine giftet seg 15. oktober 1874 i Domkirken. Sammen fikk de følgende barn:
1. Henrik Martin 1875 - 1958
2. Gerhard Brøgger 1877 - ?
3. Astrid Magdalene 1879 - 1961
4. Kristiane Thomine 1884 - ?
5. Petra Amalia 1886 - ?
6. Bergit Andrea 1890 - 1974
De første årene de var gift bodde de i 11-195 (d.v.s. Sydnessmuget 5). Siden flyttet de til fjellsiden. De har bodd i Lille Øvregate og i 1900 bodde de i Fløigaten 11.
Hans Peter Petersen døde 2. november 1915, 68 år gammel. Olufine levde helt til 4. mars 1935. Da hun døde var hun 88 år gammel.
C. Bergits besteforeldre
Farfar og farmor
Som nevnt over var Hans Peter Petersen et «uekte» barn. Faren het Peter Martin Petersen og moren altså Henrikke Sjursdatter Sørensen.
I følge «familietradisjonen» var Peter Martin Petersen bakermester på Voss. Dette har så langt ikke vist seg mulig å stadfeste. I folketellingen for 1865 finnes han ikke, verken i Bergen eller på Voss. Kanskje var han da til sjøss, allerede død eller (mindre sannsynlig) emigrert fra landet.
Peter Martin Petersen var også «uekte». Han var født i Bergen 16. august 1823 og døpt i Domkirken 31. august s.å. I perioden 1837 - 44 gikk han i bakerlære hos Jens Marstrander og ved Hans Peters dåp i 1847 oppgis han å være «bagersvend».
Ut over dette vet vi bare at han tok «sjøpatent» i 1840. Med sjøpatent kunne han ta arbeid til sjøs, men det finnes ikke opplysninger som tyder på at han faktisk noensinne gjorde dette.
Bergit Andreas farmor het Henrikke Sjursdatter Sørensen. Henrikke var født 1. mai 1825 i Bergen og døpt 15. mai i Korskirken. Sørensen-navnet brukte hun de senere årene av sitt liv, ellers bruker hun også Syversdatter (Syver ble regnet som byform av Sjur). Hun var, som nevnt over, gift med Tønnes Sørensen. De giftet seg i Domkirken 4. september 1853. Med ham fikk hun følgende barn (som altså var Hans Peter Petersens halvsøsken):
1. Anton Severin 1853 - 1907
2. Bertha Henrikke 1861 - ?
3. Fredrik August 1863 - ?
4. Sjura Lovise 1865 - 1870
5. Inga Amalia 1868 - ?
I 1847 bodde hun sammen med foreldrene i Nøstegaten 4, siden er hun registert på forskjellige adresser i området Sydnes/Dragefjellet. Ved folketellingen i 1875 bodde hun og Tønnes i 11-205, som kan ha vært Ekangersmuget 2.
Ved folketellingen i 1891 finner vi dem i Søfarendes Fattighus i Kong Oscars gt. 25. Tønnes var matros da han giftet seg med Henrikke. I 1891 var han ”almisselem og forhenværende fergemann”. Henrikke døde 7. september og ble begravet fra St.Jørgen 12. september 1898. I folketellingen for 1900 finner vi Tønnes blant beboerne på Søfarendes fattighus på Nordnes (Haugeveien).
Morfar og mormor
Bergit Andreas morfar het Rasmus Gerhard Olsen. Mormor het Thomine Malene Olsdatter. De giftet seg i Domkirken 16. mai 1842.
Rasmus Gerhard Olsen var født i Bergen 17. april 1820 og døpt i Nykirken 30. april. I 1842 oppgis han å være skomakersvenn, mens han ved senere oppføringer i kirkeboken er «dagleier», d.v.s. løsarbeider. Dette gjelder også ved Olufines dåp 5. april 1847.
Thomine Malene Olsdatter var født i Bergen 16. mars 1819 og døpt i Domkirken 28. mars s.å.
Hun ble begravet 24. mai 1847 fra Domkirken, kanskje døde hun av komplikasjoner i forbindelse med at hun fødte en jente, Olufine Christine Amalia, 28. februar samme år . Hun oppgis ved begravelsen å være enke. Det var hun imidlertid ikke. Rasmus Gerhard delte sin tid som enkemann mellom å være skomakersvenn i Bergen og sjømann. I militære ruller kan man finne at han gjorde turer til Frankrike fra Bergen 12. juni 1849, 2. april 1850, 4. oktober 1850 og 10. august 1851, og en tur til Spania 11. september 1849. Etter 1851 har vi ikke opplysninger om ham. Han ser ikke ut til å være begravet i Bergen.
I 1842 og 1845 bodde familien i området Muren/Klosteret/Verftet. Da Thomine Malene døde i 1847 bodde familien i 11-115 (Komediebakken 12), enkemannen flyttet senere til 9-118 og 9-115. På den siste adressen bodde for øvrig også svigerforeldrene.
Paret hadde tre barn:
1. Henrick Andreas 1842 - ?
2. Andreas Martin 1845 - ?
3. Olufine Christine Amalia 1847 - 1935
.
D. Bergits oldeforeldre
Farfars foreldre
Peter Martin Petersens foreldre het Peter Andersen og Ingebor Marie Thomasdatter Eltohr.
Peter Andersen var født i Bergen 13. mars 1788 og døpt 20. mars s.å i Nykirken. I 1804/05 var han i lære hos repslager Monclair. Ved senere oppføringer i kirkebøkene er han tidvis repslagerarbeidsmann, tidvis daglønner. Ved sin død i 1866, 78 år gammel, oppgis han å være repslagersvenn og almisselem (d.v.s. mottaker av fattighjelp).
Han giftet seg i 1811 med Caroline Martine Monsdatter og ser ut til å ha fått et barn med henne, Andreas Olai, født 9. november 1816, døpt i Nykirken 17. november s.å.. I 1831 oppgis han å være enkemann. Han gifter seg da (12. juni i Nykirken) med
Ingebor Marie Thomasdatter. På dette tidspunktet hadde imidlertid de to allerede to barn sammen, begge betegnet som «uekte» i kirkeboken. Siden får de ett barn til. Barna er:
1. Peter Martin 1823 - ?
2. Thomasine 1828 - ?
3. Ingeborg Sophie 1835 - ?
Ingebor Marie Thomasdatter Eltohr var født i Bergen 30. november 1795, døpt i Domkirken 6. desember s.å. Hun døde 29. april 1877 og ble altså 83 år gammel. I kirkeboken for Korskirken er hun oppført som 93 år. At alderen på gamle mennesker ble overdrevet, var ganske vanlig.
I 1835 hadde paret adresse 9-57, som var et hus i området Klostergaten. I 1877 hadde Ingebor adressen 23-176, d.v.s. Ole Eides gate 6.
Farmors foreldre
Henriche var datter av Sjur Lassesen Hammersnes og Berthe Nielsdatter (Øvre) Mjelde. De giftet seg i Korskirken 22. mai 1820.
Sjur Lassesen Hammersnes var fra Fjærland i Sogn. Han var døpt i Balestrand 24. januar 1795. Ved de fem oppføringene i kirkebøkene for Bergen i 1820-årene omtales han som musketter, d.v.s. (fot)soldat utstyrt med muskett (gevær). Etter at han forlot det militære ser han ut til å livnært seg som skoflikker, det vil vel helst si at han var ufaglært skomaker.
Sjur Hammersnes døde i koleraepedimien som rammet bl.a. Bergen i 1849. Han ble innlagt på Sukkerhuset lazarett på Nøstet 12. januar kl. 10 og døde ett døgn senere. Han ble 54 år gammel.
Berthe Nielsdatter Mjelde var fra Haus på Osterøy. Hun var født i 1790 og blir i folketellingen i 1801 kalt Brithe. (Brithe og Britha ser ut til å bli til Birthe/Berthe/Bertha i byen.) Berthe døde 14. februar 1875 og ble begravet fire dager senere fra «liighuset på Møllendahl». Både i 1865 og ved bortgangen i 1875 har hun adresse 6-67&68. Dette var Wallemkjelleren gamlehjem.
I 1820-årene finner vi familien på forskjellige adresser rundt om i byen. I slutten av 1840-årene er adressen 11-150, Nøstegaten 4.
Sjur og Berthe hadde følgende barn:
1. Ingeborg Lovise 1821 - ?
2. Niels Lorentz 1823 - ?
3. Henriche 1825 - 1898
4. Mons 1829 - ?
Ingeborg Lovise giftet seg med kjøpmann Mons Monsen Alvær og fikk 22. august 1846 en datter som de kalte Berthe Amalie. Berthe Amalie ble siden kjent under navnet Amalie Skram. Hans Peter Petersen var altså hennes fetter. De var omtrent jevngamle og vokste opp på noenlunde samme kant av byen.
Morfars foreldre
Rasmus Gerhard Olsen var sønn av Ole Rasmussen og Judithe Marie Amalia Lexau.
Ole Rasmussen var døpt 23. november 1791. Foreldrene bodde da i Torsvik i Masfjorden. I 1801-tellingen finner vi ham på Hoksøy ikke langt unna. Der bodde han også i 1816 da han den 9. juli giftet seg med Judithe Marie Amalia Lexau i Lindås kirke. Han ble da oppført som ”ungkar og matros” fra Hoksøy.
Hun var født i Smørhavn ved Florø og døpt i Kinn kirke 2. januar 1795. Foreldrene drev handelssted og gjestgiveri her.
Paret reiste til Bergen og bosatte seg i rode 1 som var ytterst på Nordnes. I 1817 får de sitt første barn. Ole er da tollbodvekter. Rasmus Gerhard blir født i 1820. Faren er da matros. I 1824 får de et barn i Indre Holmedal prestegjeld i Sunnfjord. Paret driver da gjestgivervirksomhet på Sveen i Bygstad. I 1830 finner vi de igjen i Bergen. Nå er Ole sjauer, og de bor i Sandviken.
Mye kan tyde på at Ole fikk arbeid på tollboden gjennom konens slektning (trolig fetter) Michael Brügger som på denne tiden var overbetjent (embetsmann) ved tollboden i Bergen. Siden fører de altså en omflakkende tilværelse.
Følgende barn er registrert:
1. Henrich Lexau 1817 - ?
2. Rasmus Gerhard 1820 - ?
3. Johan Brügger 1824 - ?
4. Ole Andreas 1830 - ?
10. oktober 1839 blir Judithe innlagt på St. Jørgen Hospital i Bergen. Dette var et sykehus kun for lepra-syke (spedalske). Her dør hun åtte år senere og begraves 23. juni 1847. Da var hun 52 ½ år gammel. Olufine Christine Amalia var oppkalt etter både Ole og Judithe. Hun vokser opp hos sin onkel Johan Brügger Olsen som slår seg ned som handelsmann og gjestgiver i Kroken, ikke langt fra Smørhavn.
Mormors foreldre
Thomine Malene var datter av Ole Andreas Thomassen og Christiane Christiansdatter. De var begge fra Bergen og giftet seg 26. juli 1818.
Ole Andreas Thomassen var født 10. mars 1792 og døpt i Domkirken åtte dager senere. Christiane var «uekte» barn og døpt i Korskirken 17. april 1795. I 1818 var Ole Andreas «søfarende», siden er yrket oppgitt som arbeidsmann, dagleier, malerarbeidmann, maler og dagleier igjen. Han døde i 1863, 71 år gammel, og ble begravet 12. juli. Da er han oppført som daglønner og almisselem.
Christiane levde 12 år til og ble begravet 29. juli 1875. I 1865 bodde hun sammen med sin yngste datter, hennes mann Andreas M. Sivertsen og deres barn.
Paret hadde helt fra 1821 adressen 9-115. Dette huset kan ha ligget i et av smugene fra Klosteret og ned mot Puddefjorden. De hadde følgende barn:
1. Thomine Malene 1819 - 1847
2. Andreas Martin 1821 - 1822
3. Andreas Martin 1823 - 1844
4. Anna Cecilia 1829 - ?
5. Thornelius 1832 - 1845
6. Oluf Johan 1835 - 1839
7. Berthe 1836 - ?
E. Bergits tippoldeforeldre
Farfars farfar og farmor
Peter Andersens foreldre var Anders Persen Haaland og Orlog Johannesdatter.
Anders Persen Haaland var fra Ytre Holmedal prestegjeld i Sunnfjord der han var født i 1744. I 1788 omtales han som daglønner, ved to senere anledninger som bordarbeider, det vil si at han arbeidet på sagbruk.
Orlog (Olaug?) var født i 1746.
I kirkebøkene for Bergen er paret bare registrert med to barn:
1. Peter 1788 - 1866
2. Ingeborg 1795 - ?
Orlog Johannesdatter dør 6. juni 1810 og mannen dagen etter, hun 64 år gammel, han 66. Begge blir begravet fattigkirkegården St. Jacobs (ved Byporten) 14. juni 1810. Årsaken til at de gikk bort samtidig må ha vært en eller annen smittsom sykdom eller eventuelt en ulykke. 1810 var ikke et år med hungersproblemer slik det hadde vært noen år før og ble noen år senere p.g.a. den britiske blokaden under Napoleonskrigene.
I 1810 hadde de adressen 11-196 som har tilhørt et hus i strøket Nøstet/Sydnes.
Farfars morfar og mormor
Ingebor Marie Thomasdatter Eltohr var datter av Thomas Olsen Eltor og Maren Andersdatter. De giftet seg i Bergen 23. mai 1784. Thomas hadde da allerede et «uekte» barn (Mogns) født i 1780. Mor til barnet var Synneva Mognsdatter. I kirkeboken står det om henne: «moderen hos sin moder Anna Olsdtr. Ved Nøstet.»
Thomas Eltor var født i Valdres i 1746. I rapporten fra «undersøkelseskommisjonen 1803-04» heter det om ham at han «foregiver at have tient som Soldat, men ey forevist Pass». I kildene har han følgende yrkestitler:
1780: Karduanberedersvenn
1784: Musketter
1786: Musketter
1795: Garver
1801: Brandtmann og arbeidsmand
1804/05: Karduanbereder, arbeidsmann og stokfisksjauer
Karduanberedning var en spesiell garvemetode som ble brukt på geit- og bukkeskinn. En karduanbereder farget også ofte skinnene. Skinnene ble brukt til mindre gjenstander som luer, vesker og fottøy og var relativt kostbare.
Maren Andersdatter var født i Bergen i 1743, dåpsdato var 25. september (Nykirken).
Det er registrert tre, muligens fire barn, av ekteparet:
1. Ole 1784 -
2. Andreas 1786 -
3. Ingeborg Marie 1795 - 1877
I Undersøkelseskommisjonens rapport fra 1803-04 er det også nevnt en Anders Thomessen Eltor, født i Lærdal i 1785. Fødsels- eller dåpsdata for ham foreligger ikke. Familien kan ha hatt tilhold i Lærdal dette året. Anders kan også være en sønn av vår Thomas Eltor med en annen kvinne. Eller det kan dreie seg om en annen far med samme navn.
Thomas Eltor møtte til forhør hos politimesteren i Bergen 26. september 1807, trolig anklaget for tyveri. Han hadde da allerede et opphold på «Tugt- og Manufacturhuset» (ved dagens rådhus) bak seg. Overinspektør Falch ved Tugthuset la ved forhøret fram attest som viste at Thomas Eltor hadde sittet der for tyveri i tre måneder fra 15. august til 15. november 1805. Dommen mot ham fra 1807 er ikke funnet, men trolig dreier det seg om åtte måneders tukthus for «annen gangs tyvaktighet».
Ved innføringen i protokollen på Tukthuset skrives navnet hans Thomas Elton. Han ble satt inn 3. oktober 1807 kl. 10. Han skulle i følge protokollen sitte der «indtil Paaske 1808», og han tilbragte dagene med å spole, hvilket vel vil si å lage tråd. Første påskedag 1808 falt på 17. april, men Thomas befant seg fortsatt i Tukthuset i dagene 20.-23. april da det i protokollen oppgis at han er «sygelig». 28. april døde han på Tukthuset, og han ble begravet 4. mai 1808.
Vi vet at Thomas Eltor var fra Valdres. I Vang finnes det en gård som heter Elton. Sannsynligvis var det herfra Thomas kom. Hvorfor han (og flere av barna hans) valgte å kalle seg Eltor i Bergen er ikke godt å si. I 1801-folketellingen er det ingen andre med dette etternavnet. Det er heller ikke brukt som etternavn i Norge i dag.
En Maren Andersdatter døde i 1813. I kirkeboken står det at hun var 60 år og kom fra sykehuset. Vår Maren ville på dette tidspunktet være 70 år. Det kan likevel være henne. I alle fall er det ingen andre dødsfall i kirkebøkene for Bergen som passer bedre.
Farmors farfar og farmor
Sjur Lassesen Hammersnes var sønn av Lasse Endresen og Kari Micheldatter, gift i Balestrand 1. juli 1779. Lasse var fra Hammersnes i Fjærland og født i 1747. Kari var fra Midtun i Balestrand, døpt 29. august 1752. Sammen drev de gårsdbruk på Hammersnes.
De hadde følgende barn:
1. Michel 1786 - ?
2. Elling 1789 - ?
3. Lasse 1792 - ?
4. Sjur 1795 - 1849
Kari Micheldatter døde 28 mars 1796, 43 år gammel. Lasse giftet seg om igjen allerede 3. juli samme år med Christi Christensdatter. Hun var født i 1771. Slike raske gjengifter var helt vanlig i bondesamfunnet. De fikk fem barn sammen:
1. Kari 1797 - 1883
2. Christen 1799 - 1863
3. Randi 1804 - ?
4. Britha 1807 - ?
5. Christi 1811 - ?
Lasse Endresen døde 19. juni 1828, 81 år gammel.
Farmors morfar og mormor
Berthe Nielsdatter Mjelde var datter av Niels Johannesen og Brithe Monsdatter. Han var fra Skulstad i Haus. De giftet seg i Haus kirke 5. søndag etter Trefoldighet i 1790. Ved folketellingen i 1801 er han oppført som husmann uten jord og dagleier på Øvre Mjelde i Haus. Også hun er oppført som dagleier.
Niels Johannesen var født i 1738. I 1790 var han altså 52 år gammel. Brithe Monsdatter var født i 1754.
Folketellingen i 1801 oppgir følgende barn på det tidspunktet:
1. Brithe 1790 - 1875
2. Cari 1792 - ?
3. Mons 1795 - ?
Morfars farfar og farmor
Ole Rasmussen var sønn av Rasmus Arnesen og Gjertrud Eriksdatter, begge født i 1754. Han i Hope i Masfjorden. Hun i Risnes i Masfjorden. I 1791 og 1794 bor de i Torsvik i Masfjorden. Etter 1796 på Hoksøy.
Sammen hadde de tre barn:
1. Ole 1791 –
2. Kari 1794 –
3. Erik 1796 –
Gjertrud hadde tidligere vært gift med Ole Hansen fra Torsvik. De giftet seg 3. juli 1773. Ole døde trolig i 1789. Ole Rasmussen var altså oppkalt etter morens første ekstemann. I 1801- tellingen er Rasmus Arnesen oppført som ”Jorde Mand” på Hoksøy. Sammen med han og Gjertrud bodde deres egne tre barn og to barn Gjertrud hadde fra første ekteskap: Hans (22 år) og Siri (15 år)
Gjertrud Eriksdatter døde i 1819 og ble begravet 22. desember. Rasmus Arnesen ble begravet 21. juli 1827. Begge fra Sannes kirke i Lindås sogn.
Morfars morfar og mormor
Judithe Marie Amalia Lexau var datter av Henrik Henriksen Lexau (1769 - 1847) og Johanne Sofie Amalie Brügger (1759 - 1845). Foreldrene giftet seg i Bergen 1. oktober 1790. I 1801 finner vi Henrik Lexau som handelsborger og gjestgiver i Smørhavn i Kinn prestegjeld i Sunnfjord (utenfor Florø).
De fikk følgende barn sammen:
1. Henrik 1791 - 1880
2. Karen Marie Hedviig 1792 - ?
3. Judithe Marie Amalia 1794 - 1847
4. Hans Andreas Wilhelm 1796 - 1796
5. Hans Andreas Wilhelm 1797 - ?
6. Dorthe Margrethe 1800 - ?
7. Jens Lind 1804 - ?
Mormors farfar og farmor
Ole Andreas Thomassen var sønn av Thomas Olsen Totland og Thornelia Andersdatter. De giftet seg 17. juli 1784.
Thomas var fra Totland i Samnanger og født i 1757. I kildene er han oftest oppført som fisker, men ved to anledninger også som daglønner. I rapporten fra «Undersøkelseskommisjonenen» finner vi følgende merknad: «har ikke været til Søss, men foregiver at have været Kusk».
Thornelia Andersdatter var født i 1751.
Følgende barn finnes i kirkebøkene:
1. Cecilia 1784 - 1812
2. Marte Karine 1788 - ?
3. Ole Andreas 1792 - 1863
I 1801 og 1805 hadde de adressen 9-73, d.v.s Knøsesmuget 24.
Thomas Olsen Totland døde 22. september 1805 og ble begravet fem dager senere.
Mormors morfar og mormor
Christiane Cristiansdatter var «uekte» barn. Moren het Anna Monsdatter. Hun var født i 1771. I 1801 bodde Anna og Christiane i Sandvikens rode 2-2, d.v.s. Rosesmuget 7. Hun livnærte seg da med håndarbeide.
Om faren vet vi at han het Christian og var matros.
F. Lenger tilbake
Med unntak for Judithe Marie Amalia Lexaus slekt, har vi få navn på forfedre lenger tilbake enn til Bergit Andreas tippoldeforeldre.
Følgende er kjent:
Maren Andersdatter (Bergits farfars mormor) var datter av Anders Larsen Hau og Ingeborg Tørresdatter. Anders var ved datterens dåp i 1743 soldat og paret bodde da ved St. Pauls kirkegård på Nordnes.
Lasse Endresen (Bergits farmors farfar) var sønn av Randi Lassesdatter (1717 - 1803). Ved folketellingen i 1801 oppgis det at hun har kår på gården til Lasse. Faren het Endre og muligens Aamundsen. I så fall levde han fra 1712 til 1780.
Thomas Olsen Totlands far het trolig Ole Øvensen (Øven = Øyvind). Han var født i 1732. I folketellingen fra 1801 oppgis han å være «Huusbondens fader. Enkemand efter 2det ægteskab»
Rasmus Arnesen (Bergits morfars farfar) var sønn av Arne Arnesen, født i Furubotn i Masfjorden, døpt 10. januar 1717, og Kari Amundsdatter døpt 14. august 1706 fra Langenes i Masfjorden. Da de giftet seg i Lindås 9. juli 1746 var han soldat og hadde fortsatt Furubotn som bosted. Hun bodde i Stikkelsvik. Sammen fikk de fem barn: Arne (1747), Amund (1749), Maritha (1750), Rasmus (1754 - 1827) og Mons (1755). I 1755 hadde de adresse Jordal i Masfjorden. Ellers var de bosatt i Hope i Masfjorden ved oppføringene i kirkeboken.
Arne Arnesen ¨ble begravet 21. april 1793.
Gjertrud Eriksen (Bergits morfars farmor) var datter av Erik Hågnesen, fra Anvik i Masfjorden døpt 16. oktober 1710, og Sigrid Monsdatter. De giftet seg i Sannes kirke 2. juli 1750. Erik Hågensen ble da oppført som enkemann i kirkeboken.
Judithe Marie Amalia Lexaus slektsbakgrunn
I. Judithes besteforeldre
Henrik Henriksen Lexau var sønn av Henrich Petersen Lexau , født 1736 (døpt i Nykirken 17. februar), død i 1781, og Gye Marie Amalia Pritzier født 22. juli 1722 på Moldegård i Os, død i Bergen 17. mars 1791. De giftet seg i Domkirken i Bergen 10. september 1761. Henrich oppgis da å være ”personell capellan i Leganger (d.v.s. Leikanger) prestegjeld” Vår Judithe var altså oppkalt etter sin farmor. Henrich Petersen Lexau var sogneprest i Kinn, Bremanger prestegjeld fra 20. mai 1763 til sin død 6. april 1781. Gye Marie Amalia Pritzier flyttet til Bergen etter ektemannens død.
Paret hadde åtte barn:
1. Peter 1762 – 1784
2. Chatarine 1763 – 1844
3. Johan Jacob Pritzier 1764 - ?
4. Gye Marie Amalia Pritzier 1765 - ?
5. Henrich 1766 - ?
6. Gye Maria Amalia Pritzier 1768 – 1793
7. Henrich 1769 – 1847
8. Hedewiig Wilhelmine 1771 - 1778
Johanna Sophia Amalia Brügger var datter av Hans Andreas Brügger (født ca. 1732, død 27. oktober 1793. Han ble vaktmesterløytnant på Bergenhus festning etter sin far i 1753. Kaptein og sjef for Handangerske landvernkompani i 1760. Avskjed som major i 1789. Han giftet seg 1. april 1754 med Karen Maria Tuxen (Tuchsen), født 1735.
I 1801-folketellingen finner vi Karen Maria Tuxen som enke på Sundsbø på Lindås. I merknadsrubrikken står det: «Majorinde efter Hans Brugger paa liden gaard med liden pangtion». Dette kan være det som knytter Judithe til Lindås og Nordhordland (der hun altså giftet seg med Ole Rasmussen fra Masfjorden).
II. Judithes oldeforeldre
Henrich Petersen Lexau var sønn av Peter Lexau (1706 - 1781) og Chatrine Møller Lexau (1706 - 1768). De giftet seg 10. januar 1732 i Nykirken. Chatrine fødte 13 barn i perioden 1732 – 1752. Et av deres andre barn var Wilmiche Chatrine Lexau, (1734 - 1798). Wilmiche giftet seg med Johan Lyder von Tangen, født i Tyskland i 1716, død i Bergen i 1778, en av «stamfedrene» til von Tangen-slekten i Norge.
Gye Marie Amalia Pritzier var datter av oberst Johan Jacob Pritzier, født 21. desember 1682 på festningen Harburg i Nord-Tyskland , død 24. mars 1751 på Moldegård på Os. Han giftet seg i Frederica, Danmark i 1710 med Gye Hansdatter Brun, født 3. mars 1685. Hun døde på Moldegård 13. juni 1749.
Hans Andreas Brüggers far het Andre(a)s Brügger, født i Fredrikshald (Halden) trolig i 1684. I 1713 var han sersjant ved Faste Nordre Sunnhordlandske kompani, og han ble siden overført til Søndre Sunnfjordske kompani hvor han 15. august 1718 ble sekondløytnant. På denne tiden ser det ut til at han bodde på Birkeland i Bygstad sogn (i dag Gaular).
I 1732 drepte Andreas Brügger sin overordnede Georg Blumberg, og ble dømt til døden. Kongen benådet ham, og han ble sendt til Munkholmen (Trondheim). Allerede det følgende år ble han rehabilitert og innsatt som vaktmesterløytnant på Bergenhus. Hans Andreas Brüggers mor er ikke kjent.
Karen Maria Tuchsen var datter av Fredrik Wilhelm Tuchsen, født 1703. Moren døde i 1736. Navnet er ikke kjent.
III. Judithes tipp-oldeforeldre
Peter Lexau var sønn av Henric Lexow (1668 - 1737), Bergen, og Mette Bødicher (ca 1678 - 1748). De giftet seg 7. april 1701 og bar sitt første barn, Joakim Henric, til dåpen allerede 22. juli samme år. Henric Lexau var født i Rostock og tok borgerbrev i Bergen 12. september 1701. Mette Bødicher giftet seg første gang 17. mars 1700 med Hans Klenow, også han fra Rostock-området i Nord-Tyskland. Brudgommen døde allerede i august samme år.
Chatrine Møller var datter av Willum Willumsen Møller og Berethe Jørgensdatter.
Fredrich Wilhelm Tuchsens far het også Fredrich Wilhelm Tuchsen. Han døde i 1730 i Bergen og var oberst og kommandant på Bergenhus fra 1712 til 1730. I 1728 ble han utnevnt til generalmajor.
IV. Judithes Tipp-tipp-oldeforeldre
Henric Lexow var sønn av Joachim Lexow fra Lexow ved Rostock, født ca. 1645.
Etterord
Man kan med god grunn spørre seg hvor mye klokere man blir av en slik gjennomgang som dette. For mine barn er Joachim Lexow som levde i Tyskland midt på 1600-tallet, én av 4096 forfedre i tolvte ledd bakover. De genene som fortsatt måtte være til stede etter Joachim er derfor rimelig godt utvannet og slektskapet forteller selvfølgelig ingenting om hvem vi er i dag.
Hva visste Bergit Andrea om slekten sin bakover i tid? Kanskje var ikke det så mye. Hun visste sikkert svært lite om farfaren som hadde gitt henne etternavnet Petersen og hele hans slektsbakgrunn. Av de andre besteforeldrene var trolig bare Henrikke Sørensen i live da Bergit ble født, og hun døde da mormor var åtte år gammel. Forbindelsen til Sunnfjord var selvfølgelig godt kjent siden moren var oppvokst der, men kjente hun til forbindelsen til Lexau-familien? Mine foreldre er i slekt gjennom Peter Lexau og Chatrine Møllers to barn Henrich og Wilmiche. Slektskapet var kjent for noen i familien, men mor husker ikke å ha blitt fortalt hvor og hvor langt tilbake det lå, bare i hvilken familiegren.
Familieforholdet til Amalie Skram var selvfølgelig godt kjent siden hun var nær slektning med Bergits far og sikkert også en Hans Peter Petersen kjente godt fra oppveksten.
En slik gjennomgang som dette forteller kanskje mest om den referanserammen i form av familie og slekt som Bergit Andrea hadde. Kanskje kan man bli litt mer kjent med henne på den måten. Selv om det naturligvis er i seneste laget…
